7) Dhyana

Dhyana betyr ‘meditasjon’. Den essensielle forskjellen fra Dharana og Dhyana er at når man er i meditasjon dømmer eller konkluderer vi ikke med noe. Alt som skjer får skje og være som det er, uten at vi definerer det.

Dharana lærer oss å holde et-punkts fokus og bruke all vår konsentrasjon på pust, lyd eller visualisasjon. Dhyana handler om å være bevisst uten fokuset. 

Det er en god analogi om regn som forklarer forskjellen på konsentrasjon (Dharana) og meditasjon(Dhyana). Enkle regndråper representerer korte øyeblikk av fokusert oppmerksomhet. Når disse regndråpene faller til jorden slår de seg sammen og former en elv som representerer Dhyana. En uavbrutt flyt. 

Den separerte regndråpen slår seg sammen til en kontinuerlig flyt, på samme måte som enkelte øyeblikk av konsentrasjon slår seg sammen til en uavbrutt sinnstilstand av å bare være. 

Ordet meditasjon blir ofte brukt til ‘tenke’ eller ‘reflektere’, men i yoga er meditasjon en dyp sensasjon av enhet med et objekt eller en aktivitet. Derfor blir ikke meditasjon noe man gjør, men en sinnstilstand av tilstedeværelse. 

Når man mediterer har vi nådd et punkt hvor vi har glemt at vi mediterer. I Dhyana trekkes våre tanker, følelser og lyster til side og vår ‘tilstand av å gjøre’ slår seg sammen med vår ‘tilstand av å være’. Subjekt og objekt blir ett. 

Legg igjen en kommentar